Norsk

Radoje Domanović (født 16. februar 1873, død 17. august 1908) var en serbisk forfatter, journalist og lærer, mest kjent for sine satiriske noveller.

Radoje Domanovićble født i landsbyen Ovsište i Sentral-Serbia, sønn av en lokal lærerog enterpreneur Miloš Domanović, og Persida Cukić, etterkommerav Pavle Cukić, en av militære kommandanter for det første og andre serbiske opprøret. Han tilbrakte barndommen i landsbyen Gornje Jarušice nær Kragujevac, hvor han gikk på grunnskolen. Han ble uteksaminert middelskole i Kragujevac, og fakultet for filosofi ved universitetet i Beograd, hvor han studerte serbisk språk og historie.

I 1895 fikk Domanović sin første utnevnelse, en lærerstillingi Pirot, sør i Serbia, en region som nylig hadde blitt frigjort fra Det osmanske riket. I Pirot møtte han Jaša Prodanović (1867–1948), lærer og aktivist som bidro til å forme hans politiske synspunkter. Der møtte han også sin fremtidige kone, Natalija Raketić (1875–1939), en fattig skolelærer fra Sremski Karlovci, som vil støtte ham gjennom hele hans korte og turbulente liv, og som han hadde tre barn med.

Siden han ble med i opposisjonspartiet Det radikale folkepartiet, kom han i konflikt med Obrenović-dynastiets regime, og han bleoverført til Vranje islutten av 1895, og deretter i 1896 overført igjen til Leskovac. Domanovićs forfatterkarriere startet også i løpet av hans undervisningsdager, og publiserte sin første realistiske novelle i 1895. Etter hans første offentlige opptreden mot regjeringen i 1898 ble både han og hans kone avskjediget fra sivil tjeneste, og Domanović flyttet med sin familie til Beograd.

I Beograd begynte han å jobbe med andre forfattere i ukebladet “Zvezda” (Stjerne) og den opposisjonelle politiske avisen “Odjek” (Ekko). På denne tiden begynte han å skrive og publisere sine første satiriske historier, som “Demon” og “Forkastelsen av lidenskap”. Radojes vei til berømmelse kom med utgivelsen av hans mest berømte historier, “Leder” (1901) og “Stradija” (1902), der han åpent angrep og blottla regimets hykleri og feilslutninger.

Etter kuppet som avsluttet Aleksandar Obrenovićs regjering i 1903, på høyden av populariteten, mottok Domanović en stilling som skriver i utdanningsdepartementet, og den nye regjeringen tillot ham å gå til Tyskland for ett års spesialisering, som han tilbrakte i München. Tilbake i Serbiafant Radoje seg skuffet over mangelen på noen reell endring i samfunnet. Han startet sitt eget politiske ukeblad, „Stradija“, der han fortsatte å kritisere svakhetene i det nye demokratiet, men hans forfatterskap hadde ikke lenger den styrken og inspirasjonen det pleide å ha.

Radoje Domanović døde en halv time etter midnatt den 17. august 1908, i en alder av 35 år, etter en lang kamp med kronisk lungebetennelse og tuberkulose. Han ble gravlagt på Beograds nye kirkegård. Hans gjenværende upubliserte verk gikk tapt under første verdenskrig. På grunn av sin viktige rolle i kampen mot de reaksjonære kreftene og hans skarpe vidd, er han allment ansett for å være den beste serbiske satirikerforfatteren ved begynnelsen av XX-tallet.

Litterært arbeid

Noen av de mest kjente verkene til Radoje Domanović inkluderer:

• Brennmerking, 1899
• Demon, 1898
• Dødehavet, 1902
• Forkastelsen av lidenskap, 1898
• Kraljević Marko blant serberne for andre gang, 1901
• Leder, 1901
• Moderne opprør, 1902
• Tankenetil en vanlig serbisk okse, 1902
• Stradija, 1902

“Radoje Domanović”-prosjektet vedlikeholdes av Vladimir Živanović, kvalitetsingeniør og litteraturentusiast, med mål om å digitalisere komplette verk av den serbiske forfatteren Radoje Domanović, og gjøre det mulig for lesere fra hele ordet å lese de originale verkene og oversettelsene. Følgende historier ble oversatt spesielt for prosjektet, og publiseres her for første gang:

• Brennmerking, 1899
• Leder (1–2–3), 1901
• Tankenetil en vanlig serbisk okse, 1902

For “Radoje Domanovic” Prosjektet oversatt av Victor Jacobsen.

[Contents of this biographical reference page were written for the “Radoje Domanović” Project with the goal of promoting the life and works of the famous Serbian satirist, Radoje Domanović, and are released into public domain. Editor]